Hvordan skrive en plan for mental helse

Innhold

• stadier
• Del 1 Gjør en fullstendig vurdering av mental helse
• Del 2 Sette mål
• Del 3 Utvikle en behandlingsplan

Planen for psykisk helsevern er et dokument som gir detaljer om pasientens eller klientens mentale lidelse og skisserer målene og strategiene som kan hjelpe dem å overvinne sine mentale problemer. For å få den informasjonen som kreves for å etablere en behandlingsplan, må en mental helse-profesjonell først intervjue klienten. Dette er informasjonen samlet under intervjuet som brukes til å skrive en behandlingsplan.

stadier

Del 1 Gjør en fullstendig vurdering av mental helse

1. 
   

   
   Samle informasjonen. Psykologisk vurdering er en datainnsamlingsøkt der en profesjonell innen mental helse (rådgiver, terapeut, sosionom, psykolog eller psykiater) intervjuer pasienten om aktuelle psykiske problemer, tidligere mentale problemer, familiehistorie, problemer nåtid og fortid til jobb, skole og forhold til andre. En psykologisk vurdering kan også brukes til å undersøke rusavhengighetsproblemer så vel som psykiatriske medikamenter som pasienten har måttet bruke eller bruker nå.
   • Den psykiske helsepersonellet kan også konsultere pasientens medisinske og mentale helsejournaler under vurderingsprosessen. Forsikre deg om at de nødvendige dokumentene for autorisasjon av kommunikasjon av informasjon er signert.
   • Forsikre deg også om at du har forklart taushetsgrensene kort. Fortell pasienten at samtalene du vil ha med ham vil være konfidensielle, med mindre han har tenkt å skade seg selv, skade noen andre eller er klar over visse overgrep i samfunnet.
   • Vær klar til å stoppe vurderingen hvis det blir klart at pasienten går gjennom en krise. For eksempel, hvis personen det gjelder har selvmordstanker eller ordbøker, må du endre taktikk og umiddelbart følge prosedyrene for inngrep i en krisesituasjon.

2. 
   

   
   
   
   Følg trinnene i evalueringen. De fleste psykiske helsefasiliteter gir psykisk helsepersonell en vurderingsmal eller skjema som skal fylles ut under intervjuet. Her er et eksempel på de forskjellige delene av en psykologisk vurdering.
   • Årsaken til anbefalingen
     • Av hvilke grunner kommer vedkommende for å ta denne behandlingen?
     • Hvordan ble denne personen anbefalt?
   • Symptomer og gjeldende atferd
     • Depressiv tilstand, angst, endring i matlyst, søvnforstyrrelser, etc.
   • Problemets historie
     • Når startet problemet?
     • Hva er intensiteten, frekvensen og varigheten av problemet?
     • Hva har allerede prøvd å bli gjort for å løse dette problemet?
   • Forringelsen av livskvaliteten
     • Problemer hjemme, på skolen, på jobb og med sosiale relasjoner.
   • Psykologisk eller psykiatrisk historie
     • Tidligere behandlinger, sykehusinnleggelser m.m.
   • Bekymringer knyttet til risiko og sikkerhet
     • Tanken på å være fysisk feil så vel som andre
     • Hvis en pasient foretar en slik hentydning, må du stoppe vurderingsøkten og følge prosedyrene for kriseinngrep.
   • Tidligere og nåværende medisiner, både psykiatrisk og medisinsk
     • Ta med stoffet, doseringen, behandlingsvarigheten og om pasienten følger riktig dosering.
   • Nåværende eller tidligere forbruk av narkotika
     • Labus eller inntak av alkohol og andre medikamenter.
   • Familiekeglen
     • Det samfunnsøkonomiske nivået.
     • Foreldrenes yrke.
     • Sivilstatusen til foreldre (gift, separert, skilt).
     • Den kulturelle kjeglen.
     • Følelsesmessige og medisinske antecedents
     • Familieforhold.
   • Personlig opplevelse
     • barndom : de forskjellige stadier av utvikling, hyppigheten av kontakt med foreldrene, læring av renslighet, den medisinske historien til barndommen.
     • Den lille og mellomste barndommen : faglig tilpasning, akademiske resultater, gruppeforhold, hobbyer, favorittaktiviteter, interesser
     • oppvekst : første datering, oppførsel i puberteten, tilstedeværelsen av destruktiv oppførsel.
     • Begynnelsen og midten av voksenalderen : karriere eller yrke, tilfredshet med å oppnå livsmål, mellommenneskelige forhold, ekteskap, økonomisk stabilitet, medisinsk og emosjonell historie, forhold til foreldre.
     • Slutten på voksenalderen : sykehistorie, respons på vansker knyttet til synkende evner, økonomisk stabilitet.
   • Psykisk helsetilstand
     • Omsorg for utseendet og personlig hygiene, måten å snakke på, stemningen, de negative følelsene, etc.
   • Andre parametere
     • Selvoppfatning (takknemlighet eller selvhat), glade eller triste minner, frykt, første minner, tilbakevendende og slående drømmer.
   • Sammendrag og klinisk inntrykk
     • En kort oppsummering av klientens problemer og symptomer bør skrives i fortellende form. I denne delen kan rådgiveren inkludere observasjoner om hvordan pasienten handlet og responderte under vurderingen.
   • Diagnosen
     • Bruk informasjonen som er samlet inn for å etablere en DSM-IV diagnose.
   • anbefalinger
     • Terapien du skal bruke, anbefalingen om å konsultere en psykiater, resept på medisinsk behandling, etc. Anbefalingene bør styres av diagnose og kliniske inntrykk. En effektiv behandlingsplan kan kreve permisjon.

3. 
   

   
   
   
   Gjør observasjoner relatert til atferden. Rådgiveren vil gjennomføre en Mini Mental State Examination (MMSE), som innebærer å observere det fysiske utseendet til klienten og deres interaksjon med ansatte og andre klienter på institusjonen. Terapeuten må også ta en beslutning i forhold til humøret til klienten (tristhet, sinne, likegyldighet) og den emosjonelle siden (det emosjonelle aspektet ved klienten, som kan variere mellom ekspansivt, som uttrykker mange følelser og likegyldig, som ikke uttrykker noen følelser).Disse observasjonene lar rådgiveren diagnostisere og skrive en passende behandlingsplan. Tenk på noen eksempler på temaer som skal inkluderes i mentaltilstandsgjennomgangen:
   • utseende og personlig hygiene (pent eller forsømt utseende)
   • visuell kontakt (unngå, liten, ingen eller normal)
   • motorisk aktivitet (rolig, plaget, hard eller opprørt)
   • måten å snakke på (myk, høy, rask, dårlig tale)
   • interaksjonstypen (dramatisk, følsom, samarbeidsvillig, svak)
   • evne til å styre (kjenner personen tidspunkt, dato og situasjon der hun er?)
   • intellektuell funksjon (normal eller forstyrret tilstand)
   • minne (normal eller forstyrret tilstand)
   • humør (eutymisk, irritabel, redd, engstelig, deprimert)
   • den emosjonelle siden (normal, labil, brutal, likegyldig)
   • forstyrrelser i persepsjonen (hallusinasjoner)
   • forstyrrelse av tankeprosessen (konsentrasjon, dømmekraft, innsikt)
   • forstyrrelser i tankens innhold (vrangforestillinger, tvangstanker, selvmordstanker)
   • atferdsforstyrrelser (aggressivitet, tap av impulskontroll, krevende karakter)

4. 
   

   
   Etablere en diagnose. Diagnose er det viktigste elementet. Noen ganger kan en klient ha flere diagnoser som alvorlig depressiv lidelse og alkoholmisbruk. Alle diagnoser må stilles før utviklingen av en fullstendig behandlingsplan.
   • Valg av diagnose avhenger av pasientens symptomer og hvordan de samsvarer med kriteriene som er angitt i DSM. DSM er et diagnostisk klassifiseringssystem laget av American Psychiatric Association (APA). Bruk den siste versjonen av diagnose- og statistikkmanualen (DSM-5) for å etablere en riktig diagnose.
   • Hvis du ikke eier DSM-5, ta den med til en av dine veiledere eller kolleger. Henvis ikke til ressurser tilgjengelig på nettet for å stille en korrekt diagnose.
   • Basere deg på de viktigste symptomene som klienten manifesterer for å komme frem til en pålitelig diagnose.
   • Hvis du er usikker på diagnosen eller trenger eksperthjelp, snakk med din kliniske veileder eller kontakt en erfaren kliniker.

Del 2 Sette mål

1. 
   

   
   Identifiser mulige mål. Når du har fullført den første vurderingen og stilt en diagnose, bør du vurdere hvilke intervensjoner og behandlingsmål du ønsker å oppnå. Som en generell regel trenger kundene hjelp til å identifisere mål, så det vil være nyttig hvis du er klar før du diskuterer med klienten.
   • For eksempel, hvis din klient har en alvorlig depressiv lidelse, vil et sannsynlig mål muligens være å redusere symptomene på denne lidelsen.
   • Tenk på de mulige målene relatert til symptomene som klienten manifesterer. Kanskje har klienten din søvnløshet, deprimert humør og nylig vektøkning (alle mulige symptomer på alvorlig depressiv lidelse). Du kan lage et eget mål for hver av disse viktige sakene.

2. 
   

   
   Tenk på de forskjellige inngrepene. Intervensjoner er det sentrale elementet i terapi. Dine terapeutiske inngrep er det som til slutt vil medføre en endring i din klients tilstand.
   • Identifiser de forskjellige typer behandling eller intervensjoner du kan bruke, for eksempel: aktivitetsplanlegging, kognitiv atferdsterapi og kognitiv omstilling, atferdsopplevelser, lekseroppgaver og undervisning i mestringsferdigheter som teknikker av avslapning, oppmerksomhet og konsentrasjon.
   • Ikke gå utover ditt kunnskapsfelt. Det som gjør noen til en etisk terapeut er å holde seg til det du er kompetent for ikke å skade klienten. Ikke prøv en terapi du ikke har fått opplæring med mindre du har klinisk tilsyn av en ekspert.
   • Hvis du er en nybegynner innen mental helse, kan du prøve å bruke en mal eller en manual som vil veilede deg i den type terapi du velger. Dette vil hjelpe deg med å holde deg i rute.

3. 
   

   
   Diskuter mål med klienten. Etter å ha fullført den første vurderingen, må terapeuten og klienten samarbeide for å etablere passende mål for behandlingen. Denne diskusjonen må finne sted før behandlingsplanen utvikles.
   • En behandlingsplan skal integrere klientens direkte rapport. Rådgiveren og klienten bestemmer sammen hvilke mål som skal inkluderes i behandlingsplanen og strategiene som skal brukes for å oppnå dem.
   • Spør klienten hva forventningene deres er til behandling. Han kunne si noe som "Jeg vil føle meg mindre deprimert". Deretter kan du tilby forslag til mål som kan være nyttige for å redusere depresjonssymptomer (for eksempel starte kognitiv atferdsterapi (CBT)).
   • Bruk skjemaet som er tilgjengelig online for å sette dine mål. Du kan stille følgende spørsmål til klienten.
     • Hva er et av målene dine relatert til denne terapien? Hva vil du se å være annerledes?
     • Hvilke skritt kan du ta for å komme dit? Kom med forslag til klienten hvis han sitter fast.
     • På en skala fra null til ti, med null som ikke blir fullstendig realisert og ti totalt mangler, på hvilket nivå av skala tror du at du er relatert til dette målet? Dette er med på å gjøre mål målbare.

4. 
   

   
   Sett konkrete mål for behandlingen. Målene med behandlingen er det som motiverer behandlingen. Mål er også den viktigste komponenten i behandlingen. Forsøk å bruke tilnærmingen basert på SMART-mål.
   • S for spesifikk: vær så tydelig som mulig i spesifikasjonen av handlingen, for eksempel "reduser alvorlighetsgraden av depresjon" eller "reduser søvnløshet".
   • M for målbar: hvordan bestemme målsettingen? Gjør dem kvantifiserbare, som "redusere depresjonen av skalaen med alvorlighetsgrad 9/10 til 6/10 skala. Et annet objektivt eksempel kan være å "redusere søvnløshet fra tre netter i uken til en natt".
   • En for akseptabelt: sørg for at målene er rimelige og ikke for høye. Å ønske å redusere søvnløshet fra syv netter i uken til null om natten i uken, kan for eksempel være et vanskelig mål å oppnå på kort sikt. Husk å planlegge fire netter i uken. Så når du har kommet til fire netter, kan du lage et nytt mål på opptil null netter.
   • R realistisk og ressurssterk: er målet oppnåelig med tilgjengelige ressurser? Er det andre ressurser du trenger før eller som kan bidra til å nå målet ditt? Hvordan får du tilgang til disse ressursene?
   • T for midlertidig definert: sett deg en tidsbegrensning for latteinte av hvert mål, for eksempel tre måneder eller seks måneder.
   • Et godt formulert mål skal se slik ut: Klienten vil kunne redusere søvnløsheten fra tre netter i uken til en natt i uken i løpet av de neste tre månedene.

Del 3 Utvikle en behandlingsplan

1. 
   

   
   Legg merke til komponentene i behandlingsplanen. Behandlingsplanen vil omfatte målene som rådgiver og terapeut har bestemt. Mange klinikker har en behandlingsplan mal eller skjema som rådgiveren vil trenge å fullføre. En del av dette skjemaet inneholder bokser som rådgiveren vil sjekke og som beskriver klientens symptomer. En grunnleggende behandlingsplan inkluderer følgende informasjon.
   • Kundens navn på diagnosen.
   • Langsiktige mål (for eksempel klientens ønske, "Jeg vil kurere depresjon").
   • Kortsiktige mål (alvorlighetsgraden av klientens depresjon vil bli redusert fra 8/10 til 5/10 på seks måneder) En god behandling må inneholde minst tre mål.
   • Kliniske inngrep eller typer tjenester (individuell eller gruppeterapi, kognitiv og atferdsterapi, etc.)
   • Kundens engasjement (Hva forplikter klienten til å gjøre, for eksempel å komme til terapi en gang i uken, gjøre leksene relatert til terapien og anvende ferdighetene som er lært under terapien).
   • Dato og underskrifter av terapeut og klient.

2. 
   

   
   Skriv dine mål. Målene dine skal komme til uttrykk så tydelig og konsist som mulig. Husk SMART-mål og gjør hvert mål spesifikt, målbart, oppnåelig og tidsdefinert.
   • Skjemaet du bruker kan diktere at du skriver hvert mål hver for seg, samt inngrepene som skal brukes for hvert mål og hva klienten samtykker i å gjøre.

3. 
   

   
   Spesifiser intervensjonene du vil bruke. Rådgiveren kan inkludere behandlingsstrategier som klienten har avtalt å bruke. Den terapiformen som vil bli brukt for å oppnå disse målene kan være indikert her, for eksempel individuell eller familieterapi, narkotikabehandling og medisinestyring.

4. 
   

   
   Sett signaturen din på behandlingsplanen. Klienten og rådgiveren må signere behandlingsplanen for å vise at det har vært enighet om hva som må gjøres under behandlingen.
   • Gjør det så snart du er ferdig med å utarbeide behandlingsplanen. Du må sørge for at datoene på skjemaet er nøyaktige og at klienten er enig i målene i behandlingsplanen.
   • Hvis behandlingsplanen ikke er signert, vil ikke forsikringsselskapene kunne betale for de leverte tjenestene.

5. 
   

   
   Gjennomgå og korriger planen etter behov. Det forventes at du fullfører målene og utvikler andre når klienten skrider frem. Behandlingsplanen må inneholde fremtidige datoer der rådgiveren og klienten vil kunne analysere fremdriften som er gjort av klienten. Det er nettopp på disse datoene det kan besluttes å fortsette den nåværende behandlingen eller å endre den.
   • Du kan bestemme deg for å overvåke målene månedlig eller ukentlig for å identifisere klientens fremgang. Still spørsmål som dette: Hvor mange ganger har du hatt søvnløshet denne uken? Når klienten har oppnådd målet sitt, for eksempel å ha søvnløshet bare en gang i uken, kan du gå til et annet mål (for eksempel å ikke ha søvnløshet i løpet av en uke eller forbedre søvnkvaliteten generelt) .