Hvordan tenke

Innhold

• stadier
• Del 1 Forstå de forskjellige måtene å tenke på
• Del 2 Assimilér grunnleggende tanker
• Del 3 Utvikle tankegangene dine

Tenkning er et naturlig fakultet hos alle individer, men det er måter å utdype dine kognitive evner på. Det tar tid og praksis å tenke bedre, men det er en prosess du kan avgrense hele livet. Bedre tenking og å holde et skarpt sinn kan på sikt holde deg fysisk og mentalt sunn!

stadier

Del 1 Forstå de forskjellige måtene å tenke på

1. 
   

   
   Vet at det er forskjellige måter å tenke på. Det er ikke en måte å tenke ordentlig på. Det er flere, og noen er mer effektive enn andre. Du må lære å tenke på forskjellige måter for bedre å forstå din egen tankeprosess så vel som andres.
   • Lær hva som er konseptuell tenking. Det er konkret å finne mønstre og koblinger mellom abstrakte ideer for å gjøre deg til et helhetsbilde. Du kan bruke konseptuell tenking når du spiller sjakk, for eksempel. Du kan se på sjakkbrettet og fortelle deg at den ene eller den andre kombinasjonen virker kjent for deg og bruke det mentale bildet til å bevege brikkene dine og se hva det gir.
   • Lær hva som er intuitiv tenking. Det er her du kan stole på din intuisjon og ingenting annet. Hjernen din analyserer en situasjon med veldig høy hastighet, uten at du engang skjønner det. Dette fører til intuisjon. Du bestemmer deg for eksempel for ikke å gå ut med denne gutten som ser sjarmerende ut ved første blikk fordi intuisjonen din advarer deg og senere får vite at han er en voldelig mann. Hjernen din har mottatt alarmsignaler som du ikke var klar over.

2. 
   

   
   
   
   Vet hva er de fem tankene. i Kunsten å tenkeHarrison og Bramson har etablert fem tanker: syntetisk, idealistisk, pragmatisk, analytisk og realistisk. Ved å vite hva din tenkestil er, er du bedre i stand til å bruke dine kognitive skjemaer. Du kan falle i en eller flere kategorier, men du kan tenke mer effektivt ved å bruke forskjellige måter å tenke på.
   • Syntetiske sinn har en tendens til å sette pris på konfliktsituasjoner (de elsker å spille djevelens overdådighet) og tiltrekkes av formuleringen av "hvis" -hypoteser.Imidlertid bruker de konflikter for å gi drivstoff til sin egen kreativitet og er mer kapable enn andre til å ha et bilde av en hel situasjon.
   • Idealister foretrekker å se et helt bilde i stedet for å fokusere på en detalj. De pleier å foretrekke folks observasjon og følelser fremfor å håndtere tall og fakta. De foretrekker også å tenke på fremtiden og planlegge fremtiden.
   • Pragmatiske tenkere er de som favoriserer "det som fungerer". De er flinke til å tenke raskt og forutsi på kort sikt. De er vanligvis ganske kreative og tilpasser seg godt til endringer. De kan improvisere uten å ha programmert noe.
   • Analytiske sinn har en tendens til å fragmentere et problem i spesifikk detalj i stedet for å styre et sett. De lager lister, er veldig organiserte og liker å gå inn i detaljer slik at livet alltid er ordnet og problemene deres perfekt håndteres.
   • Realister flykter fra Labsurde. De vil ha harde fakta og har en tendens til å gjøre sitt beste for å løse et problem. De vet hvordan de skal forstå et problem og har verktøyene de trenger for å løse det. De er også ganske klar over begrensningene sine. De fleste mennesker har i det minste en viss realisme i tankene sine.

3. 
   

   
   
   
   Bruk divergent tanke i stedet for konvergent tenking. Konvergent tenking består i å se bare to mulige valg, mennesker er for eksempel gode eller dårlige. Divergent tenking innebærer konkret å ha en større åpenhet i sinnet og se i flere retninger, for eksempel at mennesker kan være både gode og dårlige.
   • Se din måte å forstå en situasjon eller en person på hvis du vil utvikle din divergerende tenkning når du er i nærvær av en situasjon eller mennesker. Er valgene dine begrenset, vi elsker deg hvis vi tilbringer tid med deg og vi hater deg hvis det ikke er tilfelle? Sier du ofte "dette eller det? Når du merker denne tankegangen, stopp og spør deg selv om du ikke har noe annet valg. Generelt er det mange andre.
   • Konvergent tenking er ikke nødvendigvis dårlig. Det er veldig nyttig på områder som matte (der det bare er ett godt svar), men kan være veldig begrensende i hverdagen.

4. 
   

   
   Utvikle din kritiske tenkning. Kritisk tenking innebærer en objektiv analyse av en situasjon eller informasjon ved å samle fakta og bevis fra forskjellige kilder. Deretter evaluerer du situasjonen ut fra dataene du har samlet inn.
   • Dette består i å ikke tenke ut fra forutsetninger, ikke tro på alt som blir sagt og gjøre din egen undersøkelse.
   • Du må også forstå hvordan dine egne skjevheter og synspunkter kan forvrenge en idé og også være mistenksomme for fordommer og misoppfatninger om andre. Du må sette dine antagelser på prøve basert på din visjon om verden.

Del 2 Assimilér grunnleggende tanker

1. 
   

   
   Sett forutsetningene på prøve. Du må stille spørsmål ved forutsetningene dine hvis du vil ha en bedre tenking. Din måte å tenke på blir direkte påvirket av ditt kulturelle og sosiale miljø. Du må selv bestemme om tankegangen din er produktiv og nyttig.
   • Vurdere forskjellige synspunkter. Tenk på det og stol på andre kilder hvis du hører noe, selv om det virker troverdig for deg. Se etter fakta som støtter eller tilbakeviser en avhandling, og se hva andre mener. Si for eksempel at du lærer at bruk av bh kan være kreftfremkallende, noe som ser ut til å være en interessant teori (og du er nå også redd for å bære bh), så du begynner å analysere dette. Du vil ende opp med å granske disse påstandene for å oppdage at det ikke er bevis for å støtte denne teorien, men du ville ikke ha avslørt sannheten, så å si, hvis du ikke hadde vurdert forskjellige synspunkter.

2. 
   

   
   Utvikle nysgjerrigheten din. Mennesker som anses som "store tenkere" er også de som har dyrket nysgjerrigheten sin. De stiller spørsmål både til seg selv og for verden og søker svar på spørsmålene deres.
   • Be klassen snakke for seg selv. Du trenger ikke å være hyperinvasiv, men du bør stille spørsmål til mennesker du møter (hvor de kommer fra, hva de gjør og så videre). Folk elsker å snakke om seg selv, og du vil finne mange interessante ting du ellers ikke kunne lært.
   • Øv deg på en sunn nysgjerrighet for verden generelt. Hvis du for eksempel er i et fly, må du observere flymekanismene, hvordan flytrafikkgangene fungerer, eller du er interessert i historien til modellflyet du tar (ikke begrens deg til luftfartspionerne som Bleriot).
   • Besøk et museum når du har muligheten (inngangen deres er gratis på bestemte dager av året), delta på en konferanse på et bibliotek eller på universitetet i nærheten. Det er mange gode muligheter for å tilfredsstille nysgjerrigheten din rundt verden uten å måtte bruke en formue.

3. 
   

   
   Se etter "sannheten". Vanskeligheten med dette trinnet ligger i det faktum at det ikke er noen "endelig sannhet". Imidlertid må du gjøre ditt beste for å komme til kjernen i et emne (sosialt, politisk, personlig eller på annen måte), som vil hjelpe deg mye å trene og utdype dine nåværende tankegang.
   • Gjør ditt beste for å finne veien i det retoriske minefeltet til noen problemer for å finne ut hvilke bevis som kan gi deg, dvs. beviste fakta. Sørg for å holde et åpent sinn under denne prosessen, ellers risikerer du å ignorere alle fakta bortsett fra de som er i tråd med det du tror eller som passer deg.
   • Et eksempel: problemet med klimaendringer er i stor grad blitt politisert, noe som gjør det vanskelig for allmennheten å forstå at klimaendringene er raske og skyldes menneskelig aktivitet fordi det er for mye motstridende informasjon og anklager å komme med. å fremkomme de virkelige fakta ofte ignorert eller feiltolket.

4. 
   

   
   Finn kreative løsninger. En god måte å kultivere dine kognitive ferdigheter på er å bruke kreativiteten din til å hjelpe deg med å finne en uvanlig og uvanlig strategi for å takle uforutsette hendelser. Det er en måte å trene deg til å tenke på i forskjellige situasjoner, enten du er i klassen, på jobb eller til og med på bussen!
   • Kunsten å dagdrømme har vist seg å være et kraftig verktøy for å stimulere til tanke, løse problemer og gjøre ting. Finn litt tid hver dag for å la tankene vandre. Bare finn et rolig sted eller drøm før du legger deg, som ofte er den beste tiden å gjøre det.
   • Hvis et problem er vanskelig, eller hvis du leter etter en kreativ måte å overvinne det, kan du stille deg noen gode spørsmål: spør deg selv hva du ville gjort hvis du hadde tilgang til alle ressursene som er tilgjengelige i verden. Tenk på hvem du ville be om hjelp hvis du hadde et valg. Se hva du ville gjort hvis du ikke var redd for å mislykkes. Disse spørsmålene lar deg åpne tankene dine for muligheter i stedet for bare å se dine grenser.

5. 
   

   
   Finn informasjonen. Du må vite hvordan du finner kvalitetsinformasjon. Du vil finne mange absurde ting, noen av dem vil virke sannsynlige. Du må lære deg å sortere mellom god informasjon og det som ikke er det.
   • Biblioteket er en uuttømmelig informasjonskilde! Du vil ikke bare finne bøker, filmer og dokumentarer å låne, men du vil også ofte bli tilbudt klasser, workshops eller informasjon om forskjellige aktiviteter. Bibliotekarer kan svare på spørsmålene dine eller henvise deg til kilden til informasjon du trenger.
   • Biblioteker har også et arkiv med bilder og aviser om historien til hjemstedet ditt, som kan fortelle deg mye om samfunnet du bor i.
   • Noen nettsteder kan være gode kilder til informasjon. Du kan perfeksjonere kunnskapen din om informatikk, introdusere deg for vitenskap, konsultere manuskripter fra middelalderen i digital form, notatbøkene til moderne kunstnere eller registrere deg for kurs som tilbys av de populære universitetene. Husk å alltid praktisere en viss grad av skepsis når du lærer noe (enten det er på Internett, i en bok eller via en dokumentar). Du vil bedre hjelpe din naturlige intelligens ved å basere deg på fakta og holde et åpent sinn.

Del 3 Utvikle tankegangene dine

1. 
   

   
   Bruk språk for å endre tankegangen din. Forskere har oppdaget at språk kan påvirke måten du tenker. Mennesker som vokste opp i en kultur som bruker kardinalpunktene (nord, sør, øst og vest) og ikke venstre og høyre som engelskmennene, har faktisk muligheten til å lokalisere kardinalpunktene ved å bruke en kompass.
   • Lær minst ett fremmedspråk. Forskere har også oppdaget at mennesker som i det minste er tospråklige, ser verden gjennom språket de bruker. Å lære et fremmedspråk vil utfordre deg til nye tanker.

2. 
   

   
   Ha en stor tørst etter å lære. Læring er ikke bare å gå på skolen og memorere noen data. Læring er noe som varer livet ut, og det kan inkludere ting som er veldig forskjellige fra hverandre. Du slutter ikke å tenke mens du lærer og er stadig koblet til andre tanker.
   • Pass på bruken du gjør autoritative referanser. Ikke stol på andres meninger, selv om de ser ut til å vite hva de snakker om. Sjekk fakta og se forskjellige synspunkter. Gå dypere inn i emnet hvis du oppdager hull i et argument eller resonnement. Ikke nøy deg med data utstedt av en kompetent myndighet som en professor, avis eller din lokale MP. Det er sannsynlig at du vil møte sannheten hvis en serie forskjellige og uavhengige kilder er enige om et emne.
   • Ha en sunn dose skepsis til det du oppdager. Forsikre deg om at informasjonen din er bekreftet av mer enn en kilde (helst en uavhengig kilde). Se hvem som uttaler seg - representerer denne personen en lobby, har den noen interesse i å spre forvrengt informasjon, eller har den ganske enkelt ingen anelse om hva temaet er?
   • Prøv nye ting og gå ut av traintrain. Jo oftere du gjør det, desto lettere blir det for deg å forstå meninger og ideer som ikke nødvendigvis samsvarer med din visjon om verden. Det vil også gi deg kontakt med ideer du ellers ikke ville hatt tilgang til. Dermed kan du lære matlaging, lære å strikke eller være interessert i astronomi.

3. 
   

   
   Bruk øvelser som stimulerer hjernen. Det er praktiske måter å øke dine kognitive evner på. Hjernen er tross alt en muskel som de andre. Jo mer du bruker den, og mer vil du styrke den, noe som vil tillate deg å tenke bedre.
   • Gjør noen matte. Dine mentale evner vil bli sterkt stimulert av vanlig matematikkpraksis, noe som kan redusere sannsynligheten for Alzheimers sykdom. Gjør litt matte hver dag, du trenger ikke å dykke i algebra, men litt mental matte i stedet for en kalkulator, for eksempel, vil hjelpe deg mye.
   • Husk et dikt. Dette er ikke bare en fin øvelse for å livne opp en kveld (spesielt hvis diktet er veldig langt), men det vil også forbedre hukommelsen din, som igjen vil hjelpe deg med dine kognitive evner. Du kan også huske anførselstegn for å snakke sammen når det er riktig tidspunkt å gjøre det.

4. 
   

   
   Øv bevissthetstilstanden. Bevissthetstilstanden er viktig når det gjelder tenking. Det kan hjelpe deg med å avklare ideene dine, men det lar deg også tømme hodet når du trenger det. Bevissthetstilstanden kan legge til rette for større mental klarhet, så vel som en bedre tilegnelse av kunnskap og en måte å tenke på.
   • Du kan praktisere bevissthetstilstanden mens du går. I stedet for å rase over refleksjonene, fokuser du på de fem sansene dine: legg merke til de grønne trærne, den eksakte skyggen av blå himmel og skyene som går.Lytt til lyden av fotsporene dine, lyden av vinden som vinker i bladene, det humbben av folk som snakker rundt deg. Vær oppmerksom på lukt og hva du føler: varm, kald, vind eller hva som helst. Gjør ikke verdifulle vurderinger om disse inntrykkene (det er for kaldt, himmelen er vakker, det lukter vondt, etc.), bare legg merke til dem.
   • Meditere minst et kvarter om dagen. Dette vil hjelpe deg med å avklare tankene dine og gi hjernen din den resten den trenger. Når du begynner, finn et sted å meditere stille der du ikke er forstyrret, når du blir vant, kan du også gjøre det på bussen, på jobb eller på flyplassen. Pust dypt fra magen og konsentrer deg om pusten. Hvis du finner parasitter som krysser din bevissthetstilstand, kan du ignorere dem og bare fortsette å puste og mobilisere på inspirasjon og utløp.